Man vet med sikkerhet at det fantes mastiff-lignende hunder ganske tidlig på Kanariøyene, som ble kalt presaer ("gripping-dogs"). Grunnen til at man vet dette er diskusjonene rundt disse hundene på den tiden. Det var strenge lover, blandt annet om at de måtte være bundet eller holdt innendørs, ellers kunne de bli skutt. Dette ble dokumentert så tidlig som på 1500-tallet. Men man vet lite om hvordan disse hundene så ut. Det vi vet er hva de ble brukt til; De fungerte som vakthunder på gårdene, de tillintetgjorde plagsomme villhunder, og de hjalp slakteren i hans arbeid med å håndtere kveget. (Rasen kalles i dag Perro de Presa Canario, og direkt oversatt betyr det "hund som griper/holder fra Kanariøyene", og da menes det gripe/holde kveg.) Dette var ikke en egen rase, men en spesiell type hund.

Det fantes også en annen rase på øyene på den tiden, fra Fuerteventura, som ble kalt Perro de Ganado Majorero. Dette var en kveghund med meget karakteristisk og skarpt temperament. Majoreroen ble brukt som vakthund på gårdene, og til å vokte geite- og saueflokkene på øyene.

Disse to hundetypene levde side om side på øyene i flere år, og det forekom myeblandingsavel mellom de to


Da engelskmennene kom til Kanariøyene tok de med seg hundene sine. Etter dette ble det gjort en del blandingsavel med presaen, for funksjon, og kanskje fordi presaen ikke var en egen rase i utgangspunktet. De ble ofte blandet med Engelsk Bulldog, Bullterrier, Grand Danois og Majoreroen.

På begynnelsen av 1900-tallet var den gamle presaen så og si borte, på grunn av all blandingsavelen. Man så bla. noen hunder som var kraftige med hvite tegninger, som var blandinger av presa og bulldog, og andre slankere hunder med lengere pels, blandinger av majorero og presa. Men den opprinnelige presaen så man ikke lengere.


På 1970-tallet ville en håndfull oppdrettere prøve å rekonstruere den gamle presaen igjen. En viktig person for rekonstruksjonen er Manuel Curtó Garcia. Han reiste rundt på øyene, og prøvde å samle informasjon om den gamle presaen. Han intervjuet flere personer som hadde sett presalignende hunder, på begynnelsen av 1900-tallet. Slik fikk han en indikasjon på hvordan den opprinnelige presaen så ut. Den ble beskrevet som en ganske lav, men stor hund (ca. 45 kg., som var stort på den tiden), med mye lepper, og med et meget kraftig hode og bryst. Fargen var hovedsaklig brindel, sort eller fawn. Hundene disse mennene beskrev var høyst sannsynlig blandinger, og vi får nok aldri vite eksakt hvordan den gamle presaen virkelig så ut.

Rasene man hovedsaklig brukte i rekonstruksjonen var Engelsk Bulldog, Bullmastiff, Grand Danois, Neapolitansk Mastiff, Engelsk Mastiff og Majorero. Det ble også brukt noe Dogge de Bourdeaux og Staffordshire Bullterrier. Rodesian Ridgeback ble brukt i mindre grad noen steder. Majoreroen spilte selvfølgelig en meget viktig rolle i rekostrukjonen, fordi rasen også sto bak mye av den gamle presaen.

I 1989 var endelig presa-standaren ferdig, men Presaen var fortsatt en meget ny og lite homogen rase.


I dag er rasen blitt mer homogen, men det forekommer fortsatt "throwbacks" (typiske trekk fra rasene som ble brukt i rekonstruksjonen) på presaen idag. For eksempel; mye hvit fra bulldogen, meget høye, langbeinte og slanke hunder fra Grand Danois, og lang pels fra Majoreroen. Rasen idag blir først og fremst brukt som vakthund.